Beast Mode Engaged

Fy søren for en bra helg. Fy søren for en BRA hund jeg har! Nå er jeg virkelig proppa av motivasjon og mestringsfølelse.

I helgen har det vært duket for Beast Mode Engaged kurs med Maren Teien og Jørgen Rørvik. Kan vell nesten kalle det den kuleste og beste duoen jeg vet om, for et team de er på hundebanen. Kurset er lagt opp slik at det er mange ordinær plasser (“observatøreplasser”) og noen få hundeplasser. Det jeg virkelig liker med treningen er at den bunner så mye i adferd på hund og fører, ikke bare en metode til å lære inn en øvelse, men det er analysering av menneske og hund.

Jeg kom i et håp om å få frem det som er problemet vårt på stevne, derfor valgte vi å gjøre det slik at første økt gikk jeg rett inn  i kjede som i stevnesituasjon. Det jeg håpet på kom rett og slett ikke frem så tydelig som jeg hadde ville. Først syntes jeg det var skikkelig dumt fordi jeg ville virkelig ha hjelp med det, men nå gikk vi inn i en situasjon hvor jeg var dødsnervøs og vi hadde ikke trent i hallen før vi gikk inn. Så jeg har en liten tro på at vi er på vei et riktig steg med dette, for for et halvt år siden hadde han aldri gått sånn gjennom i en slik situasjon (nok fordi jeg endrer meg sånn). Men vi fikk frem problemet i en minimal grad, man ser han er litt på å skal følge med og snuser noe, men hadde håpet på mer og også lyd egentlig.

Et problem som går igjen som nok også dette stevneproblemet vårt stammer litt i er at Snap er ganske nonselang. Det gjør han ikke så mye å feile engang og derfor er det ikke så viktig å høre etter. Derfor ble neste økt en litt ny metode av dette. Når han ikke hørte etter så han gjorde feil moment eller ingenting så feilet jeg han og løp og kasta godbiter og hadde det kult med en annen hund isteden. Det vil si at når Snap ikke hører etter bytter jeg han ut med noen andre. Vi fikk ikke et digert gjennombrudd her, men jeg tror virkelig det er en metode som kan funke bare jeg går inn for det. Snap har jo bevist at når det koster han mye å feile så velger han å høre etter, men når det ikke koster han no stort større enn at godbiten uteblir et moment til så er det ikke så farlig.
Skal også sies at Snap var enormt god under denne økten! Skulle mye til før han feilet, så vil si han var godt på nett med ører og hode. Det er jeg veldig fornøyd med! Vi kjørte han litt hardt på det med mye bra uten belønning for å få frem at han feilet. Det ville kanskje blitt gjort litt annerledes på hjemmebane, men nå var det for å få frem for å se hvordan han responderte på metoden.

Siste økt ble kul! Når man bygger hund bygger man virkelig fører og, for fy søren så kult hundetrening er når hunden oser selvtillit og du ser den øker utover økten. Vi kjørte overtrening av ruta, hvor det gikk fra alt at jeg lå på ryggen, i en tunell, eller at vi begge var i et annet rom av hallen når jeg sendte. Det å se hunden sin mestre og synes dette er så kul er bare helt amazing. Når vi begge var i det andre rommet og jeg sendte han derfra eksploderte han og løp i full fart inn i riktig del, ingen tvil om at han syntes dette var KULT.

Helgen har gitt meg mye verktøy, men enda viktigere har den gitt både meg og Snap enormt med motivasjon og mestringsfølelse. Sjelden jeg etter trening ikke klarer å slutte å snakke om hvor satans bra den hunden min er selv fire timer etterpå. Og vet du hva? Det er ikke bare fordi han har bra linjer og et godt hode, det er også fordi jeg har trent frem denne hunden! Jeg skal tillate meg selv å si det en hel haug av ganger fremover. Dette har JEG trent frem, dette er MITT verk, og vi er sykt BRA sammen! Jeg digger virkelig Snap, jeg får bare ikke nok. Helt hekta!

For en helg! Jeg var så nervøs i mange uker i forveien, men så gikk det så utrolig bra. Hundetrening og adferd er gøy, men fy søren det er enda gøyere  med en bra gjeng, god stemning og sinnsykt bra hunder.

Snap, du er rå. 

Hør hva jeg sier

Så og si alle må igjennom overtrening av øvelser/momenter for å få hunden til å virkelig spisse ørene for hva du sier og ikke bare gjøre. Jeg har trent det mye med Hippie, men Snap har tatt dette til et nytt level. Han har alltid vært vanskelig å legge på stimuluskontroll på nyinnlærte momenter (nå skal jeg ikke si at dette er min sterkeste side heller, men kontra f.eks Hippie og Nix). Og han er ekstremt dårlig på å høre etter hva jeg sier, han handler før han hører for å si det slik.

Dette må tas tak i! Vært gjennom det mange perioder før og vi skal gjennom det igjen. Men jeg tror en viktig ting er at nå når jeg får litt mer kontroll på det så må jeg opprettholde det, og ikke leve i god tro om at det nå er bra for plutselig en dag er han tilbake til scratch.

16931155_10212141208706627_2004748131_o 16936190_10212141208666626_1813461567_o

Jeg har startet med å høre forskjell på “ruta” og “rundt”. Jeg har vært litt i tvil om jeg skal endre rundt kommandoen, fordi det er så veldig likt. Men så er jeg litt der at her får han virkelig prøvd seg på å høre etter, og han viser at han klarer det når han virkelig hører. I ruta er det mye vekt på A’en og den er ikke i rundt, men han må høre hele ordet ferdig før han løper. Jeg har momentrutine hvor jeg sier lavt “skal du ruta” eller “skal du rundt”. På trening i går så brukte jeg momentrutine før jeg sendte slik at han siktet seg inn et sted og visste hvor han skulle (å høre etter på hva jeg sier på momentrutina er et like stort problem, men det dukker ikke opp like ofte da det som regel ikke er i konflikt med noe annet). En “regel” jeg hører ofte er ikke send før hunden er rett sted, men på Snap valgte jeg å gjøre det og feile han. Jeg sier “skal du rundt” og han sikter seg inn på ruta (mulig jeg gir han en ny sjanse  noen ganger med momentrutina en gang til), jeg sender han og feiler han når han løper feil. Dette koster han veldig mye, og han blir derfor mer nøyere med å høre etter neste gang. Merket det veldig godt løpet av bare første økt.

Har også begynt å ta tak i sitt/stå/dekk u/ marsj. For øyeblikket er sitten sterkest, og da kommer gjerne alltid den og en sjelden gang noe annet. I baklengsmarsj i front er dekken sterkest så der kommer den enormt mange ganger. Det som er vanskeligere her er at det koster han enormt lite å feile, kontra løpeøvelser. Dermed er det lett for han å bare gjette neste gang og. Jeg tror må finne noe så det koster han mer å feile og betyr mer å gjøre rett. Ofte så kan problemet være at han vil så inderlig ha belønningen at han bare skyter ut noe så fort jeg sier noe (det kan være typ at jeg sier bamse og han dekker).

Dette er noe som må bli bedre i generelt alle sammenhenger og på alle kommandoer, så vi har mye å trene på fremover! Må tenke ut en god måte å få det til på et vis som gir han god forståelse på de enkle momentene som ikke koster han så mye og.

Vi er i gang!

Jeg sa 2017 skulle bli bra og det har det nå begynt å bli. Litt treg start, men vi sier bare det er slik det skal være. Vi skrev noen mål for januar, men de ble med å trene på på en eller to treninger.

Jeg har ikke skrevet mål for februar enda, men det skal jeg søren meg gjøre. Skal innrømme at jeg aldri har holt på så mye med mål på den måten, men det funker veldig bra! Hadde tre treninger forje uke hvor jeg kjørte mye kjeder for å se hvor svakhetene våre ligger og hva som brister. I går skrev jeg noen ting jeg skulle trene på, og det var deilig å komme til trening og vite hva jeg ville trene på. Jeg var forberedt og visste hva jeg ønsket å få ut av øktene.

Har holdt på litt å skrive referat før (litt flaut når forje referat i boka var for et år siden, hehe) og det skal jeg fortsette med. Men lettere å skrive referat når du har noen mål for økten å hekte det på.

16910774_10212112934759796_1955049637_o
Denne boka ble ikke brukt så mye i 2016, la oss skrive den ut i 2017!  

Jeg har startet på et lite prosjekt som heter fri ved fot. Jeg ønsker posisjonen til Snap litt lenger bak enn den har vært, og fjerne all bompingen/hoppingen. Bompingen er ikke sååå vanskelig, jeg må være aldri slippe det igjennom. Posisjonen er veldig lett til tider, men når han er fryktelig høy blir det natuligvis vanskelig. Den gyldene regel er å aldri slippe igjennom noe du ikke vil ha, så tar forhåpentligvis ikke for lang tid før han skjønner poenget. Han har dog tatt det langt fortere enn jeg hadde forventet, veldig fornøyd med posisjonen han har nå, er som sagt bare når han er litt vell høy at det er litt vanskelig.

Første økt på ny posisjon:

Typ 4. økt på ny posisjon:

Et mål jeg må putte inn i foten nå er å legge forventninger i høyere- og helomvendinger. Der mister jeg han litt.

I går var vi i Drammen hundepark og trente (siste FVF filmen). Ofte så går det så som så i hundeparken for oss fordi Snap kvier seg sånn for det glatte underlaget. Første økt var forferdelig. Tenkte å starte med en kjede med ruta og løpe rundt kjegle. Men når han stoppet foran ruta på første forsøk skjønte jeg at dette ble heller en økt på ruta. Og det gikk skikkelig rævva. Jeg følte vi fikk løsnet litt opp i problemet, men det var helt uten at vi var på lag for å si det slik. Jeg følte Snap blåste i alt og egentlig ikke var på nett i det hele tatt, men han følte nok akkurat det samme om meg.

Jeg synes det er vanskelig å starte en trening slik fordi jeg er så god til å ta med meg følelsen til neste økt. På økt to tok jeg på han gummierte potesokker (pawz-potesokker), og altså det løsnet alt! Jeg vet underlag har mye å si på denne hunden så fort det blir glatt, men vipps så var alt tilbake til normalen. Økt to ble litt sending rundt kjegle og så bare fart og lek med apporten, jeg skal si det ga godfølelse! Og neste økt ble fri ved fot, noe som gjorde denne følelsen enda større.

I går dro jeg hjem med en stjernehund og en fantastisk følelse. Det er god læring å kjenne på det at det kan starte SÅ dårlig og ende SÅ bra.

16880232_10212112934999802_1870445571_o

Målene som står videre nå er:
FVF – Beholde den gode posisjon vi har fått. Klare å få den stabil når han er veldig høy også.
Ruta – Finne punktet, løpe mye rett igjennom for å fjerne forventningen om å alltid skulle stoppe. Generalisering! Putt nærme kjegle.
Løpe rundt – Generalisering og overtrening. Putt nærme ruta og hinder, rundt er rundt.
Avstand – 100% låste. Ikke skli fremover med forlabbene på litt glatt underlag, da må vi heller endre bevegelsesmønster.
Apport – LEK! Få mer målrettethet ut til apport og inn igjen.
Hør etter – Ikke gjør det du tror kommer, gjør det jeg sier.

Det er skikkelig deilig å kjenne på MOTIVASJON. Jeg tenker ikke bare at jeg burde trene, men jeg har lyst til å trene, og det omtrent hele tiden. Dette gjør også at jeg blir godt reflektert over min egen trening, fordi jeg vil jo gjerne ha resultater. Jeg gleder meg til mange treningstimer fremover!

Velkommen 2017

2016 er herved over. 2016 har absolutt ikke vært slik jeg så det for meg i utgangen av 2015, men det har nå blitt et greit år for det.

13320928_10206431002510281_725109441490828047_o

Det har jo faktisk vært vårt første år på lydighetsbanen. Noen stevner har det blitt, men jeg skal innrømme at det ikke har vært den største suksess. Lett å si og se i ettertid, men skulle ønske jeg ventet lenger før jeg kastet oss inn i konkurranseringen.

Stevnene vi har gått har gitt oss mye erfaring og lært meg veldig mye om Snap og oss som ekvipasje. Til tross for noen stevner i år har vi trent veldig lite. Det har vært flere lenger pauser på Snap og stunder hvor jeg bare ikke har vært motivert. Derfor er det et år hvor vi har kost oss veldig mye i skog og mark. Jeg kan ikke komme på en bedre turkamerat enn Snap, trives SÅ godt i skogen med han der!

15725313_10211548691294062_1348777463_o

Jeg ønsker ikke å sette så høyt mål for dette året, for for høye mål gir meg det motsatte av motivasjon. Jeg vil alltid vite hva mine store mål er, men for dette året skal jeg faktisk ikke sette noe høyere enn å debutere i klasse 3 på lydighetsfronten. Jeg er så utrolig motivert for å trene med Snap igjen men vi skal kose oss langt mer på treningsbanen enn på konkurransebanen i år.

Det står andre planer i hodet enn bare lydighet i år, jeg vil at 2017 skal bli et skikkelig friluftsår! Vi har tilbragt mye tid i skogen i 2016, men i år vil jeg ha mye mer av gode fjellturer og teltturer. Fjellvandring står på ønskeplanen, og uten tvil håper jeg på å dra til nord-norge i år! Nord-norge har alltid vært en stor drøm som er på tide å oppfylle.

Men mest av alt ønsker vi oss et friskt 2017!
I 2016 har Snap rukket å ha:
– Betennelse i en skulder
– Et stort dypt kutt i en tredepute
– Tråkket over og var halt i en ukes tid
– Tre dype kutt i et ben
– Flere uker med diaré som vi aldri klarte å finne ut av helt hva var. Etter mye av og på ble han bra av seg selv.
– Nesemidd
– Operert bort en kul
– Kennelhoste
– Også avsluttet vi året med lungebetennelse

Når han blir bra fra lungebetennelsen nå mener jeg at han burde bli friskmeldt for hele 2017! La oss få et knakanes bra år uten skader og sykdom. Vi bruker tiden til å lade opp til lange teltturer og gode lydighetstreninger i det kommende året.

15785075_10211607596286650_1896086739_o

Det er bare en ting å si; VELKOMMEN 2017, du skal bli bra! Også må jeg bare si en gang til hvor heldig jeg har vært med Snap. Denne hunden er bare helt fantastisk i mine øyne, akkurat det jeg ville ha.

Kjære motivasjon

Det har skjedd veldig mye.  Tiden går og går, eller den flyr faktisk. Snap har blitt 20 mnd, noe som vil si han nærmer seg “hele” 2 år. Det siste halve året kan man vell oppsummere som at han har vært veldig hannhund. Jeg håper han klarer å legge fra seg litt av disse hormonene etterhvert, men det får tiden vise. Siden det har vært så mye har jeg trent veldig lite, jeg har faktisk ikke trent strukturert og ordentlig på et halvt år.

img_8296-4

Jeg har trent lite og gått to stevner dette halvåret. To stevner jeg egentlig ikke forstår hvorfor jeg gikk. Men jeg har hatt han mye med meg dette halvåret. Stevner hvor jeg bare har tusla rundt med han hele dagen, treninger hvor vi nesten ikke har trent bare slappet av. For var det en ting jeg savnet på Snap så var det en avknapp når jeg hadde han ute. Veldig flink til å sove i bur på stevneplasser etc., men ikke så flink til å være utenfor buret, da var det kun trening han var enkel. Men vi har trent på det! Frivillig dekk på steder hvor det skjer mye rundt mens vi står i ro, og det har blitt SÅ bra! Nå legger han seg som regel ned når vi stopper, for en fantastisk følelse. Han kan også ligge på teppe eller i stol og sove uten å måtte følge med på alt.

Neste steg er ro når vi går, for der er vi ikke helt. Det er vell mest det at han blir ganske gira og trekker noe voldsomt i båndet, hos meg er det lov å ha stramt bånd og dra men ikke trekke på den måten at hunden løper på stedet. Løsningen blir ofte at vi går fot gjennom de største folkemengdene for det er så mye lettere, så her har vi litt trening å gjøre. Jeg har “gå bak” kommando, og da går han bak men jeg ønsker ikke at han skal være under kommando, jeg ønsker at han kan komme frem til at det lønner seg selv.
Jeg føler meg litt flink som faktisk trener på slike hverdagsting, det er jeg skikkelig dårlig på å gidde å gjøre men nå er jeg altså godt motivert for å gjøre det. Alt blir så utrolig mye deiligere det blir når man bare legger litt jobb i det.

15064121_10211126706824714_1342741911_o

Snap er en hund jeg virkelig koser meg så enormt med i hverdagen. Å ikke trene han har vært helt greit, brått har vi ikke trent noe på 4uker uten at jeg har tenkt over det. For første gang på veldig veldig lang tid føler jeg ikke noe press på at vi MÅ. Vi har aldri hatt dårlig tid, men det er forskjell på å si det verbalt og virkelig kjenne på det følelsen. Jeg er nok en av den typen som legger enormt mye press på meg selv. Du kan si til meg at den dekk under marsjen var råbra og vi fikk en soleklar 10er, men mye mulig jeg fortsatt ikke er fornøyd med den. Til slutt sugde dette mye motivasjon ut av meg. Men jeg har klart å bearbeide det bort, og nå sitter jeg her og har lyst til å trene, jeg er motivert til å jobbe mot våre mål. Ikke fordi vi må, ikke fordi det er noe press, men fordi jeg har lyst. Dette gjør at jeg koser meg ekstra når vi trener nå. Nå har jeg veldig LYST til å begynne å trene oftere og mer strukturert igjen. Jeg vil få inn hele FCI 3 programmet stabilt (foreløpig kan han ikke løpe ut til intet), fordi det er det som er gøy å jobbe med og da gjør vi det.

Mye har falt sammen, den gjennomtrente gode unghunden er ikke så gjennomtrent og god lenger. Grunnmomenter o.l i lydigheten har mistet enormt med kvalitet, så her er det en stor jobb å gjøre. Jeg kjenner at den jobben har jeg lyst til å gjøre nå. Det er mye jeg har lyst til å trene på og få skikkelig kanonbra og sikkert. Jeg har ikke lyst til å gå inn i ringen igjen før jeg vet at vi kan komme ut med at godt resultat. Om det vil si et år uten stevner så er det helt greit, vi har en god kneik å komme over og når den løsner er jeg sikker på at det kommer til å bli veldig bra. Nå sitter jeg egentlig med den samme følelsen som når jeg fikk en skikkelig wake up call med Hippie etter to stevnehelger som gikk like dårlig som det alltid gikk, og da gikk jeg virkelig inn i meg selv og endret mye. Etter et halvt år med mye riktig trening (eller skal vi kalle det lek?) ble det bare så bra. Det halve året lærte meg så enormt mye om Hippie, om meg og om oss som ekvipasje og team. Jeg håper jeg kan se frem til et slikt halvår med Snap nå også. Jeg er skikkelig MOTIVERT for fremtiden.

11722264_10204697806621467_8528945541331174789_o

Over til noe helt annet mange nok har fått det med seg; Nix flyttet for to mnd siden. Jeg tenkte på det veldig lenge, og bare at jeg tenkte på det så hardt burde være tegn nok. Han passet dessverre ikke helt inn hos oss, hverken for meg eller for Snap. Veldig kjedelig, ikke helt det jeg hadde sett for meg når jeg fikk valp i hus, men slikt skjer. Man har ingen garanti med valper. Denne hunden hører nok mye bedre til på sauejordet. Det føles fortsatt like rart (og fælt?) å si at jeg har solgt en hund, men det har jeg altså.

img_9517-15

En god pause

Snap har vært i en periode hvor hormonene bare har boblet, derfor bestemte jeg meg for å gi han en real pause igjen i slutten av mai. Nå har det gått to mnd og vi har vell trent noe som har lignet lydighet 2-3 ganger på denne tiden.

Vi har prøvd litt jakt, har ikke vært mange treningene der heller men utrolig gøy å prøve. Snap blir så høy og koker at han etter en god stund nesten ikke hadde hode igjen, så det var gøy å se at han kunne ta av så mye på noe. Foreløpig tror jeg nok ikke jakt er noe konkurranseform for oss (men man vet aldri hva tiden vil bringe), men utrolig gøy å trene det litt. Deilig avveksling!

13396847_10154172636780030_402998981_o 13396935_10154172637435030_1934581219_o 13410474_10154172637520030_1148660460_o 13446252_10154172637440030_732894447_o

2.Juni dro vi nedover til det herlige sørlandslivet og blei der en måned. Utrolig deilig. Vi har bare kost oss stort og egentlig gjort svært lite. Midt inni var vi en liten tur hjemom hvor vi dro og trente LP med Isabell og Glød (søsteren til Snap), og badet og trente litt jakt etterpå. Det var Nix sin første fellestrening (var flere der), og han tenkte som alltid bare mat.

1.August gikk hjemturen og LP-pausen er over. Har trent Snap en gang etter vi kom hjem og det var bare en real godfølelse rett og slett. Helt fantastisk!

IMG_5383-2 IMG_5322-4 IMG_5268-10 IMG_5202 IMG_5023-6 IMG_4944-8 IMG_4937-2 IMG_4908 EA8A4393-16 EA8A4365-3 EA8A4262-6 EA8A4220 DSC_2252-5 DSC_2168-10 DSC_1658-6

Nix har jeg utrolig nok trent veldig lite. Trente han litt de første ukene og så har jeg bare lagt det fra meg. Han må jeg nok trene en del ro med på nye plasser og på forstyrrende steder (spesielt med ting rundt i bevegelse), så tenker at det får gå foran LP og så tar vi den når jeg føler for det rett og slett. Nå er han også inni sin første spøkelsesperiode, uff uff 😛

Fra tirsdag til onsdag var vi på telttur med Juliane og Mocca. Det var første gang i telt for både Snap og Nix, men det var ingen problem. Nix hadde sett så mye spøkelser før vi skulle legge oss at han var ganske utslitt. En utrolig koselig tur for både mennesker og hunder!

IMG_6226IMG_6159Collage_FotorIMG_5697-3 IMG_6069-2 IMG_6084-5 IMG_6010-2IMG_6118-9-4IMG_6148-6 IMG_6187-3 IMG_6195 IMG_6218 (1) IMG_6222 (1)

Veldig deilig å være i gang igjen etter en lang pause fra det meste. Nå står det snart en uke på NKKU sin sommerleir som leder og instruktør for tur. Det blir gøy!

Nix er 12 uker

Tiden flyr! Nix har blitt 12 uker, noe som vil si at han har vært her i 3uker allerede.

Har ikke trent han alt for mye, men noe har det blitt. For en herlig valp! Jeg nyter hvert sekund med han, utrolig fornøyd rett og slett. Han er omgjengelig og enkel, veldig glad i alt og alle men ikke oversosial så det blir slitsomt. Miljøsterk og fin, om han skulle finne på å reagere på noe er det med et boff før han går rett bort til det. Gleder meg til fortsettelsen!

Snap synes han er en kul sak. Så utrolig mye lettere det er med to hunder når de liker hverandre og ikke blir sjalu 😉

Nix – Bakpartskontroll

Nix har begynt å trene en ting og det er bakpartskontroll ved hjelp av kassemetoden, vi har kommet ganske godt i gang. Til tider skjer det mye på en gang i den kroppen der, så en kul omstilling for meg. Han er skikkelig artig!

Kjørte på med første økt uten kassa i kveld og, det gikk rimelig bra!

I dag hadde jeg han med meg på en bensinstasjon langs motorveien og tusla litt, null stress!

Snap har LP-pause på grunnlag av store doser hormoner. Har trent han litt her og der når jeg føler for det, ellers finner vi på andre ting. Er ikke gøy for verken han eller meg når han får alt for mye fluer i hodet.

Hils på Nix!

På onsdag kom Nix i hus. En skikkelig kul fyr!

DSC_1143-6

Han virker mentalt tøff, stabil og god. Detta er en heftig liten fyr, tror jeg skal få det skikkelig kult her! Har så vidt begynt litt på kassemetoden med han, ellers er ikke LP-treningen noe jeg kommer til å stresse med. Tar det litt når jeg føler for det.

Han skal selvfølgelig bli LP-hund når han blir stor! Har også veldig lyst til å prøve ut gjeting etterhvert, det har klødd i fingrene helt siden jeg bestemte meg for BC.

DSC_0856-8

Snap er foreløpig en god storebror. Har hatt valp i hus i litt over en uke nå (hadde ei tispe først, som jeg leverte tilbake og byttet i Nix), og han tar det med knusende ro. Leker når han føler for det og ellers er han seg selv lik og sover rett ut inne og driver med sitt ute. Han sier ifra når noe ikke er greit, men er mild og god mot valpene. Snap kan bli litt mye når han blir glad og da overkjøre valpen litt, men Nix tåler det med strak arm, rettere sagt bryr seg ikke.

En valp med bein i nesa, og håper ikke de brekker ;D

DSC_0836-5

Uoffisiell debut i klasse 2

I dag har vi debutert uoffisielt i klasse 2. Som det fine stikkordet for denne debuten kan jeg si 14mnd gammel hannhund. Det var mye hormoner i tillegg til løpetisper.

Største problemet er at han tidvis faller ut. I dag tok han seg til og med en tur ut av ringen når jeg løste han ut, det hadde jeg aldri trodd skulle skje med den hunden. Men for å snu alt dette over på no positivt så var han veldig mye bedre i foten nå enn hva han har vært på noen av de andre stevnene! Alle holdtene var der og han var med utenom at han hang litt etter i vendingene.  Han gjør en grei jobb til tross for litt fluer i hodet, men sånn er det i denne alderen.

Det var lov å belønne med draleke i ringen, men i det jeg skulle belønne etter foten fant jeg jo ut at den leken hadde jeg klart å legge igjen på utsiden av ringen. Så da ble det en gjennomkjøring på ordentlig konkurranse vis. Programmet ble delt i to ringer, så vi gikk til og med stå under marsj i ene ringen og så gikk over og gikk resten i den andre ringen. Det er faktisk noe jeg ikke har trent på, men han tok det på strak arm og brøy seg svært lite, var ikke det som var utfordringen i dag for å si det slikt.

Fellesdekk – Dobbeltkommando ned, noe snusing.
Karakter 7,5

Fri ved fot –  Litt etter på vendingene. Hvor fortjent den karakteren var vet jeg ikke helt, men jeg skal leve litt på den fordet. Det var en veldig god fot forhold til hva vi har klart å levere på de andre stevnene.
Karakter 9 

Dekk under marsj – Seigt neddekk, snuser noe, reiser seg på oppsittet.
Karakter 8

Innkalling med stå – reagerer sent på kommandoen. Men bra med tanke på at jeg driver med nyinnlæring så den er virkelig ikke bra om dagen, langt i fra der den var og langt i fra sånn den skal bli.
Karakter 8,5

Stå under marsj – Snuser i det jeg går tilbake rundt han. Fikk også litt kjeft for at jeg jeg går så er jeg nær Snap i bakhodet, har tenkt over at jeg kan gjøre det på holter, men ikke i foten. Så her må det jobbes, finne en måte å ha armen på hvor jeg ikke toucher han og det ikke blir unaturlig å ha den.
Karakter 8

Ruta – Skulle ønske han reagerte fortere på stå-kommandoen min.
Karakter 10

Apport – Tregt opptak og litt dårlig fart inn.
Karakter 8,5

Hinder – Går frem og står rett foran hinderet og ser rett frem, gir en dobbeltkommando og da klatrer (bokstavelig talt) han seg “elegant” over hinderet. Og kommer veldig nærme meg på andre siden.
Karakter 0

Avstand – Litt mye dobbeltkommandoer og blir litt skeiv, noe forflytninger, dårlig oppsitt i utgangsstilling.
Karakter 7

HelhetKarakter 8 og 8,5 (to dommere)

Samlet 158,5 poeng og 3.plass.

En grei debut med tanke på programmet, det vi slet med har ikke noe med programmet å gjøre, det er hormoner og manglende konkurranse trening og erfaring. Han gjør egentlig en ganske god jobb når han er på, det gikk bare litt mye fluer inni hodet.

Skal ikke bare skylde på Snap, jeg trenger å jobbe med meg selv når det kommer til konkurranse også. Nok en gang føler jeg at jeg gikk dårlig. Det blir litt masing for å få han med, men det hjelper jo ikke. Burde egentlig bare legge oppgaven i hans hender også må han passe på selv. Det er fortsatt vanskelig for meg å gå med Snap og ikke Hippie, det er to enormt forskjellige hunder i ringen. Med Hippie viste jeg hvilke knapper jeg skulle trykke på, men med Snap føler jeg meg litt hjelpesløs foreløpig.

Til tross for litt dårlig fra begge sider, så kan jeg ikke tenke annet enn verdens beste Snap nå. Jeg tror ikke jeg kan få sagt nok at den hunden er SÅ kul. Jeg har fått meg en kanonfin hund, virkelig. Jeg gleder meg til fortsettelsen med denne hunden, spesielt når vi får vekk litt hormoner og på plass det som mangler.